Trantjern Gård

Prosjektbeskrivelse

Trantjern Gård er et samarbeidsprosjekt mellom Skiforeningen og DNT, hvor DNT skal bygge nye, ubetjente hytter, mens Skiforeningen skal gjøre et eksisterende våningshus og en låve om til et markastue-tilbud. Den nye markastua skal ha 45 sengeplasser og servering.

Ingenia har bistått med forprosjektet på Trantjern Gård, og har utarbeidet nødvendige dokumenter for et komplett forprosjekt, inkludert dokumenter til rammesøknad, utslippssøknad og kravspesifikasjon.

VA- og prosessanlegg

Det finnes ingen kommunale vann- og avløpsledninger i området. Løsningene er derfor utformet for å sikre lokal håndtering av vann- og avløp med minimal påvirkning på miljøet og høy driftssikkerhet, også ved stor belastning.

Avløpsvann håndteres lokalt og er delt inn i gråvann og svartvann. Svartvann samles i tette tanker som tømmes etter behov og etter vanlige tømmerutiner. Gråvann behandles i et renseanlegg bestående av slamavskiller, buffertank, pumpekum og en filterkum med sprededyser. Etter rensing pumpes gråvannet til et etterpoleringsmagasin med støtpumpe, som sikrer gradvis infiltrasjon av det rensede vannet til omkringliggende masser.

For håndtering av avløpsvann utarbeidet Ingenia en utslippssøknad med tilhørende fagrapport, VA-plan, og tverrfaglig underlag for å svare ut kommunens krav.

Forbruksvann hentes fra vannbrønner og pumpes til vannbehandling i Låven, før det distribueres videre til de øvrige byggene på tomten.

Slokkevann sikres gjennom vanntåkeanlegg i Låven, Våningshuset og nærliggende skur. I tillegg etableres 2 brannhydranter på tunet. For å oppnå nødvendig kapasitet etableres en nedgravd vanntank som sikrer en kapasitet på 50 l/s og varighet på en times tapping fra brannhydrantene.

Ingenia har også prosjektert drenering rundt Låven og Våningshuset. Drensvann ledes til separate drenskummer for de hvert bygg. Kummene utstyres med ristlokk for å sikre overløp ut til terreng for å hindre tilbakeslag på dreneringen.

Overvannshåndtering

Ingenia har utarbeidet nødvendig dokumentasjon for rammesøknad for overvannshåndtering, og levert overvannsplan, overvannsnotat og overvannsberegninger. Overvannshåndteringen er prosjektert etter prinsippene for lokal håndtering, med fordrøyning og infiltrasjon på tomt i tråd med kommunale retningslinjer.

Takvann fra DNT-hyttene ledes under terreng via innvendige taknedløp til en infiltrasjonskum med pukklag og omliggende drensrør. Kummen har et drensrør med mengderegulator og utløp til terreng for å sikre at kummen tømmes mellom nedbørshendelser.

Ved ekstremnedbør er terrenget utformet slik at flomveier leder vannet trygt ut til nærliggende Trantjernet. Alt overvann håndteres lokalt på tomten, uten påslipp til kommunalt ledningsnett.

VVS-anlegg

Prosjektet har hatt et mantra om «Mest mulig bygg, minst mulig teknikk». Skiforeningen ønsker samtidig et robust bygg som er enkelt i drift, med lavt klimaavtrykk og gode forutsetninger for høy brukervennlighet og individuell tilpasning. For soverom i 1. og 2. etg. er det etter Skiforeningens ønsker lagt til grunn naturlig ventilering med tallerkenventil i fasade og åpningsbare vindu. Både tallerkenventil og vindu er tenkt brukerstyrt, slik at luftmengdene kan reguleres etter behov og vær. Øvrige deler av hovedhuset får mekanisk ventilasjon, inkludert fellesarealer, toalett, kjeller mv.

Videre er det planlagt varmepumpe med brønnpark, heldekkende slokkeanlegg og diverse utstyr for større kjøkkeninstallasjoner tilpasset café/restaurant.

Energi

Ingenia har gjennomført energiberegninger iht. TEK17 for våningshuset, låven og nærliggende skur. I tillegg har Ingenia beregnet effektbehov for romoppvarming for våningshuset og låven. Alle byggene har bæresystem i tre. Våningshuset laftes, mens låven har en blanding av bindingsverk, laft og glass. Byggene benytter både naturlig- og mekanisk ventilasjon. Både våningshuset og låven oppnår energirammekravet i TEK17.

Nærliggende skur skal holde en temperatur < 15^oC og er dermed unntatt energikravene dersom energibehovet holdes på et forsvarlig nivå. Ingenia har gjennomført beregninger av byggets transmisjonstap, og lagt premisser for skurets klimaskall.