Sloreåsen Alpinsenter
Nøkkeldata
Tidsrom: 2025-2026
Omfang: Riving av eksisterende og etablering av ny driftsgarasje på rundt 200 m2
Entrepriseform: Totalentreprise
Oppdragsgiver: Bymiljøetaten i Oslo
Ytelser: RIM
Bildekreditering: Ingenia og Bymiljøetaten/Oslo kommune
Prosjektbeskrivelse
Sloreåsen Alpinbakke er blitt rehabilitert slik at bakken kan tilby alpinaktivitet i årene fremover. Rehabiliteringen omfattet riving av den gamle garasjebygningen og oppføring av et nytt, funksjonelt garasjebygg. Alpinanlegget ligger i et parkområde og grenser mot Ljanselva som er en del av et regulert spesialområde med naturtype A-lokalitet. I tillegg grenser alpinanlegget til et vernet naturområde, samt at det befinner seg et kulturminne på tiltaksområdet.
Ingenia har bistått Askim Entreprenør som miljøkoordinator, og har hatt ansvaret for tre sentrale miljøleveranser i prosjektet: miljøoppfølgingsplan (MOP), ombrukskartlegging, og klimagassberegning for «som bygget».
Miljøoppfølging
MOPen konkretiserte løsninger og tiltak for å nå de fastsatte miljømålene satt av Bymiljøetaten, og la vekt på bevaring av naturverdier og ytre miljø, redusere klimagassutslipp gjennom anleggsdrift og energibruk, ivaretakelse av kulturminne, og sortering av avfall. Ingenia har hatt ansvaret for å følge opp planen under prosjektering og utførelse av grunnarbeider, hvor oppfølging i forbindelse med uforventet funn av forurenset grunn og håndtering av lensevann ble en sentral del.
Ombrukskartlegging
I forbindelse med rivningen av eksisterende garasje gjennomførte Ingenia ombrukskartlegging iht. TEK17 §9-7. Det ble gjennomført innledende befaring for å kartlegge omfang av og tilstandsvurdere bygningsdeler som skulle rives. Kartleggingen ble koordinert opp mot resultater fra miljøkartleggingsrapporten, og konkluderte med at det var lavt ombrukspotensial i prosjektet.
Klimagassberegninger
Med verktøyet One Click LCA dokumenterte Ingenia det samlede klimagassutslippet over byggets levetid, i henhold til TEK17 §17-1. Beregningene viste at den største bidragsyteren var utslipp knyttet til materialproduksjon, særlig ifm. grunn og fundamenter, der det er benyttet stålkjernepeler som følge av utfordrende grunnforhold. I tillegg ble det besluttet å ikke benytte lavkarbonbetong på grunn av lengre herdetid og stram tidsplan. Byggets klimagassutslipp er likevel beregnet til å være under referanseverdier fra Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ).
