Våre fremtidsutsikter for ITB

Har ITB-rollen kommet for å bli? Vi lufter noen tanker om vår opplevelse av markedet og fremtidsutsiktene til vår Automasjon og ITB-avdeling.

Noen stemmer i markedet mener ITB betjener en midlertidig rolle, og at rollens relevans vil svinne hen når automasjon- og byggebransjen lærer seg å lage velfungerende smartbygg. Bygg blir tross alt smartere, og snart vil teknologi la byggene lære seg brukernes rutiner og tilpasse seg deretter. Når et bygg uansett lærer selv og justerer seg etter faktisk bruk, behøver vel ikke byggeprosjektet en egen ITB-koordinator?

ITB har også blitt sammenlignet med Kodak, som en gang var blant de største i fotomarkedet. Da kameraene ble digitalisert og smartere, fulgte ikke Kodak med i timen. Og i dag er fotoutstyr mest relevant for de med interesser innen fotografering, mens folk flest klarer seg lenge med de smarte kameraløsningene som ordinære mobiler tilbyr. Kommer ITB-rollen til å ende opp som det avanserte fotoutstyret som ingen egentlig behøver?

Nei, mener vi i Ingenia, og vi tror våre nåværende kunder har innsett at ITB-rollens relevans ikke blir mindre med tid, tvert imot. Et bygg får stadig mer teknologi, og uavhengig om bygget er selvlærende eller tradisjonelt, vil prosjektet trenge en ressurs med spisskompetanse som viser vei.

Selve ITB-rollen er veldefinert av flere standarder, som i dag som gir retningslinjer for hvordan en koordinator skal fungere i byggeprosessen. Disse gir derimot bare en indikasjon på hva det betyr å ha en koordinator i prosjektet; Ingenias oppfatning er at rollen løfter kvaliteten for hele prosjektet, da en av de viktigste funksjonene er å samle tekniske fag, slik at prosjektet får et bestemt forum der løsninger kan diskuteres og tråder samles.

Derfor kommer ikke ITB-rollen til å forsvinne. Vårt inntrykk er at dagens marked opplever at ITB har kommet for å bli, og at rollen blir desto viktigere i fremtiden. Selve rollen kan for så vidt ha mange navn: ITB-koordinator, Teknisk PL og Systemintegrator er noen eksempler på tittelen til en ressurs som i bunn og grunn utfyller samme rolle. Og ved å ha en slik ressurs i prosjektet, vil kunden få en å spille ball med. Dette vil gjøre kunden mer trygg på at prosjektet tilfredsstiller de tekniske kravene som foreligger.

Når det kommer til sluttfasen, ser kunden kanskje en av de største fordelene med en dedikert ITB-ressurs; vedkommende kan være ansvarlig for gjennomføring og oppfølging – fra igangkjøring til fullskalatest. Det betyr at kunden får en aktør med kjennskap til alle tekniske installasjoner i bygget, en aktør som kan lose prosjektet igjennom de hindrene som forekommer i en sluttfase. Hvis prosjektet i tillegg skal følge NS 6450, stiller standarden en rekke formelle krav som må følges i prosjektet, krav som bør følges opp av en dedikert ressurs. NS 6450 bringer prosjektet igjennom flere faser for å nå fullskalatest, overlevering og gjennomført prøvedrift. Eksempelvis krever BREEAM MAN04 at prosjektet har en ressurs med ansvar for oppfølgning av NS 6450.

Ingenias Automasjon og ITB-avdeling opplever en markant vekst i markedet, og har fått mye luft under vingene på kort tid. Det er derfor gledelig at vi i oktober ansatte en ny rådgiver til denne avdelingen.

Håvard Bjerknes kom til oss 01. oktober. Han har en bachelorgrad i automatisering, og har tidligere arbeidet som bl.a. ITB, RIAUT, RIE og RISOL. Han er et kjært tilskudd til en avdeling med en voksende og stor arbeidsmengde. Skjønt han bare har vært ansatt i to måneder, er han allerede godt i gang med flere selvstendige prosjekter, samtidig som han har blitt godt kjent med Ingenias rutiner, som sikrer at vi leverer kvalitet til enhver tid. I Håvard har Ingenia fått en allsidig rådgiver, og Automasjon og ITB er nå enda bedre rustet til å takle fremtidens marked.

Forhåpentlig vil desto flere se gevinsten av en ITB-koordinator. Vi i Ingenia ser i hvert fall positivt på fremtiden, og gleder oss til å bistå både eksisterende kunder og nye kunder i 2020.

Håvard Bjerknes i aksjon.